PÅSKE-
IDYLL

Litt visdom å ta med seg

..............................................................................

Practice the presence of God just as you would practice

music.

Emilie Cady

...........................................................

Live as if everything you do will eventually be known.

Hugh Prather

...............................................................

Something we were withholding made us weak...

until we discovered it was ourselves.

Robert Frost

..................................................................

Tiden flyr.

For endte gang har jeg vært nær ved å gi opp bloggingsporten, men som den trofaste leser jeg er av andres veloppdaterte blogger verden rundt, gir jeg meg selv nok en sjanse. Etter at Brasil har prydet øverst på forsiden de siste tre månedene har jeg nå lagt tankene i bløt for å komme på noe fornuftig, morsomt og interessant - som det kunne være fordelaktig å dele med resten av verden.

Jeg har kommet til den konklusjon at en liten oppdatering burde være både forsvarlig og enkelt nok å få i havn. Om det er så utrolig fornuftig, morsomt og interessant er en helt annen ting. Men da er jeg iallefall i gang. Igjen. Igjen. Og da kan iallefall ingen klage på at ingenting skjer i min bloggverden.

Tiden flyr.

November: Landet i Norge etter en spenstig flytur over Atlanteren. Regnet tok godt i mot meg, og det gjorde forsåvidt også skolebøkene. Nedtelling til desember!

Desember: Flyttesjau, flyttesjau og flyttesjau! Ellers sank julefreden snart over heimen. Ledelselitteraturen tok ferie. Eller jeg tok ferie. Alt etter som. Ungdomsarbeid, familie og venner ventet.

Januar: Nytt år, nye muligheter. Flyttet for alle som ikke fikk med seg det! Lesingen skulle ta av - men det kan heller diskuteres om den gjorde det... Vi velger å gi Hemsedalturen med KRIK-snø mer fokus:)

Februar: Praksis. Impuls! Oslo for alle penga (bosktavlig talt..). Tur hjemover! Største skuffelse: Ingen skitur. Takk og lov for mars, fjell, snø og nye muligheter! Røldal next!

Ingen kan iallefall klage på at jeg ikke oppdaterer. Jeg skal til og med strekke meg så langt som til å si at jeg LOVER at det ikke blir tre måneder til neste skriveri.

Takk for ny inspirasjon til trofaste bloggere. I`ll follow.

So, we`re back in Norway. It`s been more than a month since we left Brazil... So Juliana, here you go, some of the pictures you didn`t get before we left. I made this one in honor of you hehe:) Greetings to all cousins, family, relatives, friends... Obrigada por todo;)

One day in Sao Paulo

Outside Juliana`s cousins`house

Traditional Brazilian dish... Can`t remember the name of it..... :(

Driving through Sao Paulo. Juliana - you`re THE driver. No doubt.

Walking in the park of Sao Paulo - Juliana, cousins & boyfriend:)

From Norway and Brazil to Kansas, USA, to Brazil...

Italian pizza

"Pray for me, and I will pray for you... One day we will meet with common bound - again" (Juliana sang that song on graduation!)

At Julianas`brothers wedding

Glimt fra Peru og Bolivia

Machu Picchu

Chacaltaya(5300 moh) - Zongo (1000 moh)




Cochabamba

"Djeveltanna"

Mor Theresas Medarbeidere

"Herre, når jeg er sulten,
gi meg noen som trenger mat.
Når jeg er tørst,
send meg noen som trenger vann.
Når jeg fryser,
send meg noen som trenger varmee.
Når jeg er såret,
gi meg noen å trøste.
Når mitt kort blir tungt,
gi meg en annens kort å dele.
Når jeg er fattig,
led meg til noen som er i nød.
Når jeg ikke har tid,
skjenk meg noen som jeg et øyeblikk kan hjelpe.
Når jeg er ydmyket,
gi meg noen jeg kan rose.
Når jeg er nedtrykt,
send meg noen å oppmuntre.
Når jeg trenger andre forståelse,
gi meg noen som trenger min.
Når jeg trenger andres omsorg,
send meg noen å ta vare på.
Vend mine tanker til andre,
når jeg bare tenker på meg selv."

- Ukjent - (Mor Theresa?)

Åshild - takk for kjempegode dikt! Verdt å ta med seg!

Å risikere

Å le er å risikere å bli tatt for å vær dum.
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.

Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere.
Den person som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting.
Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan rett og slett ikke forandre seg, føle vokse, elske- leve. Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer er fri.

Hugo Prather